–> blog.com

Jeg har flyttet til elisabethalle.blog.com, men bloggen fortsetter å tråkke i de samme gamle sporene der:):):)

update.

Jeg oppdaterer bloggens utseende, sliter med header, farger og fonter, men håper jeg kommer videre med arbeidet i morgen. Spennende, spennende! Nå er det natta for min del. Sov godt

flyvende sperm.

Norges Tekniske museum har en avdeling som omhandler kroppen vår, og på gulvet der, flyver det en sperm. Nå vet jeg ikke helt om jeg burde si fly, i og med den befinner seg på gulvet, men flyvende sperm er jo liksom litt spenstigere enn svømmende. Uansett så var det en populær sperm. Jaktet av både store og små, og jeg må si det var surrealistisk å se små gutter løpe etter denne spermen for å fange den. Museet har flere andre avdelinger også, og et lite planetarium. Dere kan vel kanskje gjette hvor jeg har vært i dag – på Teknisk Museum sammen med to fantastiske personer, Mia og Silje. En real søndagstur, kan det vel også kalles, noe vi alle tre trengte. Savnet etter Trondheim er sterkt, og for meg er det hele åtte dager igjen til jeg er tilbake. Rart hvor fort definisjonen av “hjem” endres og hvor kort tid det tar før man er vant til både andre dialekter, fine steder og vakre mennesker. Vi brukte hele søndagen på museet, prøvde alt og tok livet med ro. Det er fortsatt ferie – for noen heldige få, og for et par andre heldige seks måneder med reising og opplevelser i Sør-Amerika. Min kjære Rine har ankommet Cordoba, og jeg er evig misunnelig, men syns virkelig hun fortjener alt godt. Hun er heldig!

Silje på spermjakt.

Og dette besøket fikk meg til å tenke, hva får jeg egentlig ut av disse, som mange kaller det, “svadafagene” på Dragvoll?  Har egentlig trivsel og fritid så stor betydning hvis studiet er interessant og fremtiden ser lys ut, at man faktisk kan forsvinne fra det sosiale planet i noen år for å ta seg en utdanning? Jeg tenker for mye, og kanskje det beste ville vært å skrevet en liste over studier jeg kan og vil ta, lukket øynene og bare pekt på en. Nå om dagen ender jo de færreste opp med å arbeide som det de faktisk er utdannet som.. Arbeidet ligger vel heller i å virkelig gå inn i meg selv for å finne hva jeg virkelig vil, som Eleanor Roosevelt sa;

“The future belongs to those who believe in the beauty of their dreams.”

en sprudlende feiring..

..av den siste kvelden i totusenogni og den første natten i totusenogti.
Må det bli et fantastisk år!

Bettan-vin – ingenting er bedre!

Soundtrack: “Fireflies” av Owl City

brain freeze.

I dag var Lars Monsen og jeg på Fram for å stå på skøyter. Det var så kaldt at jeg fikk brain freeze (er det forresten noen av dere som har et godt, norskt ord for fenomenet eller må jeg ta til takke med “hjernefrys”?), og tre runder ble alt jeg orket da jeg verken hadde hodeplagg eller gode votter. Jeg er så utrolig glad for at det er vinter, snø og minusgrader, og på toppen av det hele har det vært sol og blå himmel! Er det bare meg som liker følelsen av å trekke inn iskald luft og kjenne at det fryser i nesa? Det minner meg om tiden da det var så sterk is at vi kunne gå med spark og på skøyter til Setra med kakao og boller i sekken. Jeg har tro på at det kan skje igjen i år.

I dag har også vært dagen da jeg ga min første hårklipp, and the winner was Truls! Heldigvis hadde Lars et skjult talent for frisørfaget og fikset opp til slutt. Stian fikk også nyttårsklippen. Morgendagen skal feires sammen med denne gale, morsomme, kjekke, sjarmerende og utrolig snille gjengen. Jeg gleder meg!

Nå er det straks 24 timer til det nye året skåles inn, ha en fortreffelig feiring og godt nytt år!

sleeping beauty trips me with a frown.

Snow can wait
I forgot my mittens
Wipe my nose
Get my new boots on
I get a little warm in my heart
When I think of winter
I put my hand in my father’s glove
I run off
Where the drifts get deeper
Sleeping beauty trips me with a frown
I hear a voice
“Your must learn to stand up for yourself
Cause I can’t always be around”
He says
When you gonna make up your mind
When you gonna love you as much as I do
When you gonna make up your mind
Cause things are gonna change so fast
All the white horses are still in bed
I tell you that I’ll always want you near
You say that things change my dear
(Tori Amos – Winter)

-14 grader celsius. Morgensol. Hvitt og vakkert.

puff daddy’s baby.

Jeg har strikket mitt første møbel – en puff. Pickles.no har mange gode oppskrifter til både strikkeglade, bakeglade og andre glade mennesker som vil lage fine ting. Puffen jeg strikket er av denne typen.  Det var en utrolig enkel oppgave, og ettersom garnet og pinnene er tykke gikk det superfort. Lørdagskvelden ble brukt til å sitte barnevakt, se på film og strikke. Fantastisk deilig, når jeg tenker på det, spesielt når det er snakk om verdens søteste baby som attpåtil er verdens snilleste. Jeg brukte også lørdagskvelden på å bestille ny mobiltelefon. Den får jeg i morgen, jippi!

Ha en fortreffelig søndag, og spis siste rest av julematen, riskremen og julekakene. Her blir det oksestek og familieturplanlegging!

det snør!

Kulda kom tilbake, etter å tragisk ha tatt ferie på selveste julaften. Nå er det snø, snø, snø og vi venter oss rundt 14 kalde grader de kommende dagene. Brr! Nå er jeg glad vi har mange gode bøker, mat og drikke i hus så jeg slipper å bevege meg ut av døra mer enn nødvendig. I går var jeg utenfor, i snøen, på Bølgenquiz med Caroline. Resultatet var vel ikke noe å skryte av, men vi hadde det morsomt og traff gamle kjente. Når det nærmet seg slutt, tok vi bena fatt oppover Langestrand. Vi skulle på besøk til Rine og Anniken, for så å dra ut. Jeg sier bare en ting – is dekket av snø og høye hæler er en dårlig kombinasjon. Tre ganger lå jeg langflat før vi omsider klarte å snuble oss inn døra. Jeg merker nærkontakten med snøen på halsen i dag, ellers er formen fin og jeg har en typisk juleferiedag med pysj og oppspart godteri fra julaften. Det er deilig det! Resten av dagen skal jeg strikke, lese og passe babyen, som snart ikke er en baby lenger.

Siden sist har jeg feiret jul med ribbe, medisterkaker, kalkun, riskrem, kaker og selvfølgelig gaver under treet..

..og min kjære søster har blitt et år eldre!

Nå sitter jeg og ser på reisetips til USA. Årets bursdags- og julegave fra mamma og pappa var en toukers tur til New York og California. Ah, for en deilig påskeferie det kommer til å bli! Er det, forresten, noen av dere som har vært i New York og kan anbefale et billig og bra hotell sentralt? Trenger også et sted å bo i Los Angeles, og selvfølgelig mange gode tips til hva man må se “over there”.

..and merry christmas to you all!

Det er jul. Treet er på plass, og mamma har pyntet det etter et fast mønster – ingen tilfeldigheter her, nei! Etter en uke blant alle blomstene er snart den riktige julestemningen på plass. I år er det til og med snø. Hvit jul. Ingenting er bedre! Julaften er rett rundt hjørnet, men først venter den koseligste arbeidsdagen – å stå i blomsterbutikk på julaften er noe av det beste som finnes. Det er ikke tilfeldig at jeg gladlig takker ja til å jobbe i stedet for å sitte hjemme i sofaen for å se på “Tre nøtter til Askepott” og “Reisen til julestjernen”. 24.desember er dagen da alle smiler og ler, dagen da alle blir så ufattelig glade fordi vi har det siste de trenger for å gjøre julebordet fullkomment og dagen da stressede menn kommer småløpende inn fordi de har glemt julegave til svigers. Alle smiler, alle takker, alle sier “God jul!” på vei ut døren. Dagene mot jul går fort, og i blomsterbutikken har det vært hektisk. Jeg har ikke tall på hvor mange grupper, oppsatser og buketter jeg har pakket, både for sending og til salg – det eneste jeg vet er at tallet er tresifret. Hendene mine ser ut som en slagmark etter diverse kutt, skitt og vann, men det gjør ingen verdens ting. Jeg får betalt for å glede andre. Det er en fin tanke, spesielt nå i juletiden. Det morsomte med høytiden er jo å gi.

Når jeg kom hjem fra jobb luktet det ribbe, julekaker og grantre. Årets borddekorasjonen ble laget, de siste gavene pakket inn og freden senket seg. Mamma hadde satt på en CD, og uten å merke til det trykket på repeat. Spor 1 hadde stått og gått i fem timer da vi til slutt satte oss ned for å spise og alle syntes nå de hadde hørt den samme sangen et par ganger.
Tradisjonen tro har vi ribbemiddag lille julaften. Utrolig nok spiser vi visst kalkun på selve kvelden. Godt er det nå uansett, og koselig skal det bli, selv om vi for første gang feirer jul uten Ellen Cecilie.

Årets borddekorasjon.

Jeg har sikret meg et lager av den beste julebrusen til maten..

..og Anette lo, fylte shotteglasset med julebrus og latet som om hun drakk aquevit.

Skål, og god jul!

pandora.

I dag hadde jeg egentlig skrevet noe helt annet. Noe jeg hadde mange fine bilder til, men som jeg ikke fikk legge ut på internett. Det er kjedelig for dere. Jeg merker at jeg får abstinenser av å ikke blogge om dagen. Jeg merker at jeg hele tiden prøver å finne noe å skrive om, og jeg merker at jeg ikke har like stor tilknytning til Larvik lenger. Det er kjedelig her. Larvik er en død by, en trist og grå by. En by jeg føler liten tilknytning til. Jeg lurer på hvorfor det er sånn, når alle andre ser ut til å elske den. Hva er det jeg ikke ser?

De siste dagene har jeg sett at vi har fått et nytt utested, nye butikker og et fint kulturhus. Sistnevnte opplevde jeg i kveld, når Caroline og jeg så Avatar. En fantastisk film. Det er lenge siden en film har opptatt meg så mye og så lenge, uten at jeg kjedet meg eller kikket på klokka. Jeg merket ikke en gang at jeg hadde spist opp godteriet mitt. Hvis du trenger en skikelig virkelighetsflukt, dra på kino! Salen var nesten helt full, og jeg ble sjokkert over hvor mange som brukte fjerde søndag i advent på kino. Vel, nå var det kanskje ikke de som ellers ville tent lys og lest et vers “Så tenner vi et lys i kveld”. Jeg har lagt merke til det, at Larvik har en helt annen type mennesker enn i Trondheim. Merkelig at ting er så forskjellige, eller er de egentlig det? På vei hjem kjørte jeg en omvei for å mimre. Jeg kjørte forbi Munken. Gode, gamle Munken med de fantastiske eventyrmaleriene på veggen og den spesielle gode følelsen man bare kan få av gamle bygninger. Nå lå den gamle kinoen mørk og ensom. Tider forandrer seg. Det føles ikke som min by lenger. Trist. Jeg håper følelsen forandrer seg akkurat som tiden. Etter videregående har jeg vært dårlig på å holde kontakten med folk, noe som merkes bedre og bedre for hver ferie, og kanskje det er derfor jeg ikke liker Larvik lenger – fordi jeg ikke har den samme følelsen av tilhørighet og samhold?
Nå skal jeg drømme meg tilbake til bekymringsfrie tider.

Jeg vil hjem – i tankene, om ikke annet.

<a href=”http://www.bloglovin.com/blog/1338859/resord?claim=qsaaj54wghp”>Follow my blog with bloglovin</a>